Om demokratiets fødsel og vår rolle

Søndag 31.1.2021 skjedde noe vidunderlig på Eidsvolls plass utenfor Stortinget, med historiske dimensjoner. Under ukrainernes Maidan-opprør mot Janukovich` Putin-støttede gjennomkorrupte styre for nøyaktig seks år siden i årsskiftet 2013-2014 beskrev den russiske forfatteren Vladimir Sorokin hvordan hans Russland «gikk svanger med Ukraina«, i en tekst som ble oversatt til norsk og publisert i Dagbladet. Den handlet om hvor besatt det russiske samfunnet var av demokratiopprøret i Ukraina, både blant sympatisører, og det autoritære og korrupte russiske Putin-regimet som smertelig forstod at det russiske samfunnet går svanger med det samme. Det er selvfølgelig årsaken til at det russiske regimet iscenesatte invasjon av Krim og Donbass, med den tilsynelatende effekt at demokratiopprøret i Russland ble skiftet inn for fascistoid nasjonalisme, ivrig underbygget av propaganda om «ukrainske fascister» og angivelig vestlig-styrt kupp i Ukraina og aggresjon mot «det hellige Russland».

Bernhard Mohr har i boka Hvorfor stemmer russerne på Putin redegjort for hvordan særlig Putins Krim-eventyr hadde ønsket effekt på den utdannende russiske middelklassen, ved at de ble bitt av den sentimentale nasjonalisme-basillen, godt underbygget riktignok av ekstremisme-anklager, yrkesforbud og straffeleir for å ta til orde mot den russiske okkupasjonen av Krim.

Jeg savnet Mohr og andre norske medrussiskfilologer på Eidsvolls plass i går, der et femittalls unge russere bosatt i Norge for første gang samlet seg for å demonstrere, ikke bare for løslatelse av Aleksei Navalny og nå tusenvis av andre politiske fanger, ikke bare mot korrupsjon og økonomisk nedgang, slik det fremstilles i overfladiske norske medier, men mot et unasjonalt, kriminelt russisk styre, og for et fritt, demokratisk og europeisk orientert Russland, i fortsettelsen av demokratiomveltningen i Ukraina i 2014. For å bruke Sorokins bilde, så går ikke lengre Russland bare svanger med Ukraina, men er nå etter 6 år, med fødselsveer i Khabarovsk-regionen, og i Belarus, i full gang med selve fødselen.

For å fortsette med Sorokins metafor, så vet vi alle at fødsel er en dramatisk prosess, både for mor og barn. Den fødende er helt prisgitt og avhengig av at folk i hennes omgivelser blir klar over hva som er i ferd med å skje, og hjelper til med transport til fødestuen, hvor kyndige jordmødre og fødselsleger tar kontroll, og sikrer at mor og barn kommer levende fra det, og at det nye livet kan vokse fram.

Noe sier meg at utfordringen i dagens verden er mangelen på folk som er like oppmerksomme på demokratiets, som andre fødsler, og på kyndige jordmødre og fødselsleger. Det gjelder ikke bare denne, men også andre demokratifødsler i vår tid. Å skulle gi fødsel til et demokratisk samfunn i dagens verden innebærer åpenbart å bli overlatt til seg selv, uten særlig form for støtte. Det kan mot alle odds gå bra, som i tilfelle Ukraina i 2014, hvor det som kom av støtte av det russiske regimet ble framstilt og moralisert over som «vestlig intervensjon», av det russiske regimet og alle dets støttespillere, også i vår hjemlige opinion. Alle demokratiets dødfødsler kjent som den arabiske våren, og den langtrukne, som i Belarus, viser med all mulig tydelighet at demokratiet, som mennesker, trenger all den hjelp og støtte den kan få for å overleve fødselen. Det siste i dag i nyhetene er altså at Myanmar har falt tilbake til militærdiktatur. Det samme har skjedd i Brasil, og USA har vært på nære nippet.

Derfor skal vi ikke forholde oss likegyldige til det som nå skjer i selveste Russland, og tenke at det ikke angår oss. Det er like umoralsk og forkastelig som å overlate en kvinne i fødselsveer til seg selv, og ikke sørge for at fødselen skjer i ordnede og trygge former. Dersom mor og barn da omkommer, så er det vårt ansvar. Derfor var det en drøm endelig å få stå på Eidsvolls plass med russere i går, og få bruke mikrofonen til å snakke til og med dem på deres eget, vakre språk, om hvem vi er, og hvor vi skal. Det var som en Gudstjeneste. Amen!

Opprinnelig publisert på Facebook 1. februar 2021.

 

1 kommentar til «Om demokratiets fødsel og vår rolle»

  1. Ivan Johnsen Svar

    Takk for en flott tekst, Sigurd! Det var en bra demonstrasjon i lag med de engasjerte folkene på demonstrasjonen på Eidsvolls plass.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.