Første foreldrearena ved Haugen skole. Bak fra venstre: Fadumo, Ali, Jeanette, Krzysztof, Ela, Paramasivam, Soumia, Hayat og Fartun. Foran: Sigurd

Erfaringer hittil:

Tiltaket ble første gang utprøvd ved Haugen barneskole på Haugenstua i Oslo i perioden oktober 2018 til juni 2019 etter søknad over programmet Kompetansepluss frivillighet fra den frivillige foreningen Interkulturell kvinnegruppe (IKKG) i samforstand med skolens ledelse og FAU. Inkluderingsagenten Sigurd Lydersen ENK var initiativtaker og ansvarlig for gjennomføring av denne første piloten med 50 undervisningstimer i norsk og 30 timer med dataopplæring, som ble fordelt utover 27 ukentlige kurskvelder kl. 17-20. Lydersen er selv far til elever ved Haugen barneskole.

Virksomheten fant sted i et klasserom ved skolen og med tilgang på skolens låne- PCer, kostnadsfritt.  At opplæringen fra Kompetanse Norges side er forventet å være aktivitetsrettet, innebar at den måtte ta utgangspunkt i de ferdigheter som foreldrerollen krever overfor skole og egne barn. Skoleledelsen viste stor interesse for prosjektet og så det som en mulighet for å nå ut til de foresatte med informasjon og ønsket bevisstgjøring, og det ble klart at det i ledd av kurset kunne inviteres til temamøter for alle foreldre med eksterne innledere. Det ble på Haugen arrangert fire slike temamøter som ledd av Foreldrearenaen, om og ved frivillige organisasjoner i området, det organiserte fritidstilbudet for barn og unge, barnevernet og en lokal politipatrulje. De to siste møtene fant sted etter ønske fra deltakerne på Foreldrearenaen.

En gruppe på mellom fem og ti foreldre med første generasjons innvandrerbakgrunn fulgte hele kurset, og åtte fikk et diplom for gjennomføring av det. Flere elever tok kontakt med kursholder ved oppstart av tiltaket og engasjerte seg for at deres foreldre skulle delta på Foreldreaenaen, og i følge deltakerne var barna deres engasjerte i foreldrenes deltakelse på Foreldrearenaen, og motiverte dem til å stille, selv når de var slitne etter en lang arbeidsdag. Foreldreengasjementet i form av frammøte og aktivitet på foreldre- og FAU-møter tok seg gradvis opp parallelt med gjennomføringen av Foreldrearenaen og har holdt seg høyere etter enn det var før prosjektet ble gjennomført.

Kompetanse Norge bevilget midler til fire nye slike foreldrekurs i 2019, etter søknad fra foreningen Ohana for barn og unge med AI-bedriften Spir og underleverandøren Face2face brobyggertjenester som opplæringstilbyder. Kurset ble først kjørt på kveldstid på Vestli skole fra høsten 20, og har siden fortsatt i Spirs kurslokaler.

Midler til en ny Foreldrearena med 80 undervisningstimer i norsk og 50 i data ble innvilget i 2020 etter søknad fra foreningen Multikulturelt Initiativ og Ressursnettverk (MIR) med Inkluderingsagenten Sigurd Lydersen som opplæringstilbyder. Tilbudet startet opp i oktober ved Granstangen ungdomsskole, hvor 50 foreldre meldte sin interesse til 20 plasser etter å ha blitt gjort kjent med tilbudet i skolens foreldremøter. Tilbudet ble satt på pause fra november av hensyn til smitteverntiltakene, men vil fortsette så snart det er tilrådelig.

Det er sendt inn nye søknader om opprettelse av nye Foreldrearenaer til Kompetanse Norge i 2021-22 fra de frivillige foreningene Bjerke Barne- og Familieforening (BFF) og MIR, med svar i slutten av februar.

Foreldrearenaer framover:

Ved å etablere Foreldrearenaen som et prosjekt  vil erfaringene fra disse delprosjektene kunne sammenholdes med erfaringene til andre aktører som Mangfold i Arbeidslivet (MiA) med liknende kompetansehevende tilbud rettet særlig mot polske foreldre i Norge. At opplæringen skal være aktivitetsrettet innebærer at den tar utgangspunkt i og fremmer deltakernes eksisterende kompetanse og initiativ til aktiviteter. En aktiv holdning til og egen deltakelse i skole-hjem-samarbeidet og i planlegging og gjennomføring av felles aktiviteter for barn og voksne representerer dermed både et mål for og læringsmetode for tilbudet, som deltakerne og den samarbeidende skolen og dens FAU og øvrige organer blir kjent og innforstått med.

På denne måten favner Foreldrearenaene videre enn bare foreldrerollen, men søker også å styrke foreldre og barn som aktive og ansvarlige medborgere, som gjennom mestring og læring kan bli rollemodeller som fremmer frivillighet og gode skole- og lokale fellesskap. Foreldrearenaene blir på denne måten et supplement både til myndighetenes inkluderingsdugnad og visjonen om livslang læring.

Aktiviteten på Foreldrearenaen reiser samtidig spørsmålet om hva foreldrerollen innebærer og krever av kompetanse. Her er et notat under utarbeidelse som forsøker å belyse dette nærmere. Innspill til det mottas med takk, og kan sendes til notatets forfatter på sigurd.lydersen@gmail.com: Om foreldrekompetanse