Foreldre må på banen, men hvor er den?

Fra et FAU-møte i Midt-Telemark. Bilde fra FUG. Lenke i artikkelen.

Når det etterlyses at vi foreldre «kommer på banen» for å ta større ansvar for å unngå mobbing, skolefrafall og ungdomskriminalitet, så krever det at myndigheter jobber sammen med engasjerte foreldre for at banen for oss foreldre finnes og fungerer etter hensikten.

Med Grunnskoleloven innført i 1969 fulgte en § 30 om at «Ved kvar skole skal det vere foreldreråd der alle foreldre, eller forsytarar som kjem i staden for foreldre, som har born på skolen, er medlemmer. Foreldrerådet vel eit arbeidsutval som sjølv vel 2 medlemmer med personlege varamenn til samarbeidsutvalet. Leiaren i arbeidsutvalet skal vere den eine av medlemmene.» Bestemmelsen ble videreført i Opplæringsloven av 1998, og har dermed gjennom 55 år sikret alle foreldre til elever i grunnskolen rett til å ha og selv være representanter i et skolens foreldreutvalg (FAU) og i styret for den lokale skolen, kalt samarbeidsutvalget i loven.

Med innføring av ny Opplæringslov fra 1. august 2024 faller disse bestemmelsen bort, og blir erstattet med mye mer generelle og uforpliktende formuleringer. I § 10-3 om Samarbeid med foreldra heter det at «Skolen skal samarbeide med foreldra om opplæringen av eleven». Paragrafen overlater til Departementet at de «kan gi forskrift om samarbeidet mellom skolen og foreldra». I § 10-4 om Skoledemokratiet heter det riktignok at «Skolen skal sørgje for at elevane og foreldra får vere med på å planleggje, gjennomføre og vurdere verksemda til skolen, mellom anna arbeidet med skolemiljøet, kvalitetsutvikling i opplæringa og fastsetjinga av skolereglar.», og i § 10-5 om Organiseringa av skoledemokratiet at «Kvar grunnskole og vidaregåande skole skal ha eit elevråd som er valt av elevane ved skolen. Elevane kan velje å organisere seg på ein annan måte. Kvar grunnskole skal ha eit arbeidsutval som er valt av foreldra på skolen. Foreldra kan velje å organisere seg på andre måtar. Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at det blir fastsett kva for andre brukarorgan skolane skal ha.»

Realiteten på norske grunnskoler fra høsten 2024 er med dette at skoleledelsene og de kommunale skoleeierne ikke lengre har noen lovfestet forpliktelse til å sørge for at alle foreldre forstår seg som medlemmer av et foreldreråd, eller for at det velges et FAU og at foreldrene gjennom valg er representert i skoleledelsen. Dagens utfordringer med å få foreldre til å stille som kandidater til FAU kan ifølge den nye Opplæringsloven tolkes til at foreldrene velger «å organisere seg på andre måter». Med den nye lovteksten kan skole-hjemsamarbeidet i prinsippet reduseres til de felles trinnvise foreldremøtene ved semesteroppstart og de semestervise individuelle utviklingssamtalene mellom foreldre, elev og dennes kontaktlærer. Det trenger ikke lengre være noe organisering av foreldrene ved skolen utover dette.  

Det regjeringsutnevnte foreldreutvalget i grunnskolen (FUG) forklarer på sin hjemmeside at den nye Opplæringsloven overlater til skoleeierne kommuner og fylkeskommuner å utforme lokale regler for hvordan skoledemokratiet skal fungere, og at disse nå «har et stort arbeid foran seg for å legge til rette for ny opplæringslov» . FUG framholder derfor at «Foreldrerepresentanter i skoledemokratiet bør følge med på kommunens arbeid med skoleregler. Dersom kommunen ikke legger opp til dialog på eget initiativ, råder vi foreldrene til å melde seg på med en klar forventning om involvering.»

At ansvaret for organisering av skole-hjem-samarbeidet med den nye Opplæringsloven fra høsten av delegeres til kommunene og fylkeskommunene, betyr altså at foreldrenes stemme og påvirkning overfor disse blir viktigere enn noensinne, dersom et representantivt skole-hjem-samarbeid med demokratisk forankring og legitimitet blant elever og deres foreldre skal videreføres og forsterkes. Det forutsetter at det finnes velfungerende kommunale og fylkeskommunale foreldreråd, som er valgt av og blant og representerer foreldrene i de aktuelle områdene.

Hovedstaden Oslo er blant kommunene i landet som offisielt har et slikt kommunalt foreldreråd. Oslo KFU mottar årlig finansiering fra og gjennomfører månedlige dialogmøter med Utdanningsetaten. For oss foreldre til barn i grunnskole og videregående skole i Oslo, viser det seg imidlertid ved nærmere ettersyn at Oslo KFU som demokratisk representativt foreldreutvalg på kommunalt plan ikke eksisterer. På Oslo KFUs årsmøte i 2021 ble det innført en bestemmelse i vedtektene om at foreldreutvalget skal bestå «av representanter fra de seks skolegruppene, fra 1 – 6.» og at  «Disse representantene velges av FAU-ene ved skolene i de aktuelle områdene.» Ingen slike demokratiske valg på representanter til selve det kommunale utvalget har imidlertid til nå blitt gjennomført. Dermed bryter ikke styret for Oslo KFU bare med sine egne vedtekter, men står i veien for et kommunalt foreldreutvalg demokratisk valgt av foreldre til barn i Oslo-skolen, som trengs mer enn noensinne med innføring av ny opplæringslov fra høsten av.

Selve utvalget glimrer også med sitt fravær på Oslo KFUs nettside. På nettsiden presenteres kun organets styre på 4 personer som gjenvelges år etter år i et summarisk og strengt gjennomført årsmøte for spesielt interesserte, med en tomåneders frist for å fremme forslag som praktiseres strengt. 

Det er ikke lett for en skarve forelder i Oslo-skolen å skulle nå fram overfor dette fåmannsveldet kjent som Oslo KFU.  Med sin nærhet til Norges største kommunale etat Utdanningsetaten framstår det som noe av et Kafkas slott. Som i andre systemer preget av opphøyd personifisert og vilkårlig makt er det årsmøtet som gir mulighet for å påvirke organisasjonen i demokratisk retning. Etter å ha presset på for demokratisk utvikling av Oslo KFU over flere år, har styret i Oslo KFU fra i fjor 2022 gitt seg til på beste totalitære manèr å skulle svarteliste og avmelde og nekte meg adgang til møter i regi av organet, og med det også frata meg min rett til å fremme og få behandlet forslag til årsmøtet.

Når det etterlyses at vi foreldre «kommer på banen» for å ta større ansvar for å unngå mobbing, skolefrafall og ungdomskriminalitet, så krever det at myndigheter sammen med engasjerte foreldre sørger for at banen for oss foreldre finnes og fungerer etter hensikten.

Sigurd Lydersen, FAU-representant for klasse 5D ved Haugen skole

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *