Isa Sadiqov, militærpolitisk analytiker med bakgrunn fra Kaukasus
Når Kremls ideologer sier at folkene i Sentral-Asia og Sør-Kaukasus «ikke har rett til egen statlighet», er dette ikke lenger filosofi eller geopolitikk. Det er klassisk imperialistisk sjåvinisme i sin mest skitne, koloniale form.
Dette er ikke språket til det 21. århundre, men til det 19. århundre. Språket til dem som delte verden inn i «herrer» og «innfødte».
Russland selv oppsto etter sammenbruddet av et imperium. Hvis man følger deres egen logikk, er også Russland en «historisk feil» uten rett til suverenitet. Men naturligvis anvender dere ikke disse teoriene på dere selv. For dette er ikke vitenskap — det er et ideologisk forsvar for aggresjon.
Dere kaller hele folk «kunstige». Men det som virkelig er kunstig, er deres egen konstruksjon — myten om et «sivilisatorisk imperium». Denne myten skjuler én ting: den sterkes rett til å ta fra den svake.
Dere tilbyr ikke et forbund — dere tilbyr underkastelse.
Dere snakker ikke om samarbeid — dere snakker om vasaller.
Dere bygger ikke fremtiden — dere drar regionen tilbake til en fortid der støvelen og kanonen avgjorde alt.
Hver gang i historien har slik retorikk endt på samme måte:
– internasjonal isolasjon,
– våpenkappløp,
– sammenbruddet av selve imperiet.
Slik gikk det med Det tredje riket.
Slik gikk det med Sovjetunionen.
Slik vil det gå med enhver stat som erklærer sine naboer for en «historisk feil».
Verken Kasakhstan, Aserbajdsjan, Georgia, Usbekistan, Armenia eller Kirgisistan er forpliktet til å be Moskva om tillatelse til å eksistere.
Deres statlighet er anerkjent av verden, forankret i folkeretten og betalt med deres egne folks historie, blod og arbeid — ikke med tidligere metropolens nåde.
Imperier «kommer ikke tilbake».
De bryter sammen — alltid.
Jo høyere dere snakker om å «samle land», desto raskere overbeviser dere naboene om at det er farlig å ha med dere å gjøre.
Dere forvandler selv Russland fra partner til trussel.
Og dette er hoveddommen over deres ideologi.