Av Isa Sadiqov, militærpolitisk analytiker, Oslo
I Berlin starter nok en runde med samtaler som allerede omtales som et «fredsinitiativ». Rundt forhandlingsbordet sitter utsendinger som tenker i termer av raske løsninger, politisk press og geopolitiske kompromisser. Utenfor rommet står virkeligheten: en pågående krig, ødelagte byer, millioner av mennesker på flukt – og et land som betaler prisen for sin frihet hver eneste dag.
I økende grad presenteres en formel for «fred» der Ukraina forventes å gi avkall på deler av sitt territorium i bytte mot uklare løfter og uten reelle sikkerhetsgarantier. Dette fremstilles som pragmatisme. I realiteten er det en farlig illusjon – ikke bare for Ukraina, men for hele Europa.
Det ukrainske samfunnet og president Volodymyr Zelenskyj har allerede vist at de ikke lar seg true eller presses til kapitulasjon forkledd som fred. Ukraina er ikke et forhandlingsobjekt i et stormaktsspill, men en suveren stat med rett til territorielle grenser, sikkerhet og en fremtid uten konstant trussel om ny krig.
Erfaringene fra de siste tiårene er tydelige. Afghanistan, Kaukasus, Tsjetsjenia, Moldova og Balkan viser et gjennomgående mønster: når aggresjon ikke møtes med ansvar og konsekvenser, kommer krigen tilbake. For Russland har ettergivenhet aldri blitt tolket som kompromiss, men som svakhet – og som en invitasjon til videre ekspansjon.
En «fred» som i dag fremtvinges gjennom press på Ukraina, kan i morgen bli starten på en ny konflikt. En midlertidig stabilitet kjøpt med ukrainsk territorium vil undergrave hele den europeiske sikkerhetsordenen. Europas grenser kan da igjen bli et spørsmål om militær styrke, ikke folkerett.
Ekte fred kan ikke eksistere uten rettferdighet. Den kan ikke bygges uten pålitelige sikkerhetsgarantier. Og den kan ikke oppnås når aggressoren belønnes, mens offeret oppfordres til å «være realistisk».
Ukraina forsvarer i dag ikke bare sitt eget land. Det forsvarer et grunnleggende europeisk prinsipp: grenser kan ikke endres med makt, og frihet kan ikke forhandles bort. Å gi avkall på dette prinsippet vil ikke føre til varig fred, men til en utsettelse av en langt større krise.
Krigstretthet er menneskelig. Men historien viser at tretthet over motstand alltid blir dyrere enn besluttsomhet. Så lenge den imperialistiske logikken basert på vold og revansjisme forblir uendret, vil fred for Ukraina – og for Europa – forbli skjør.
Fred er ikke en pause mellom kriger.
Fred er resultatet av at rett seirer over makt.
Det er denne freden Ukraina kjemper for i dag